[ - Collapse All ]
Topplaterne  

Tọpp|la|ter|ne
Topplaterne  

n.
<f. 19> 'Topp·licht <n. 12; Mar.> Laterne am Topp
['Topp·la·ter·ne]
[Topplaternen, Topplicht, Topplichtes, Topplichts, Topplichte, Topplichter, Topplichtern, Topplichten]